lørdag, 20 januar 2018 16:07

Program våren 2018

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)
 
 

Mandag 29. januar

Årsmøte

Borgerlønn – Argumenter, motargumenter, eksperimenter.

Foredragsholder: Nanna Kildal

Norheimsund kirke kl 11:30

Kildal er sosiolog med magistergrad frå Universitetet i Oslo. Ho er forskar ved Uni Research Rokkansenteret, og var redaktør av tidsskrift for velferdsforskning ved det same senteret i 12 år frem til 2016

Hvorfor snakker vi ikke mer om borgerlønn? En borgerlønn til alle vil jo både bidra til å bekjempe fattigdom og få flere mennesker i arbeid. Selv om borgerlønn kan virke fremmed er ikke idéen om en borgerlønn ny – den har vært diskutert i hundrevis av år. Det har også vært eksperimentert med borgerlønn i USA og Canada, og i dag foregår det et eksperiment i Finland. Hva viser disse? Er borgerlønn en velferdsreform som kan gjør at vi bedre kan tåle de store svingningene på arbeidsmarkedet uten av arbeidsmotivasjonen blir redusert?

 

Tysdag 27 februar kl 19 (merk tida!!)

Kabuso

MIGRASONG – tonane dei bar med seg over havet

Ei musikkdramatisk framsyning av Reidun Horvei

Øyvind Lyslo-gitar og Per-Inge Hove-harmonium Biletspel og regi: Jan Öqvist

Framsyninga «Migrasong-tonane dei bar med seg over havet» er samansett på grunnlag av eit stort historisk materiale.

Me fylgjer den 16-årige Olina og den 17-årige Ananias si reise til Amerika på slutten av 1800 talet. Ein vakker vårdag tok dei englandsbåten frå Bergen til Hull i England, med tog til Liverpool og så over Atlanteren til det lova landet, Amerika.

Bagasjen skulle ikkje vega meir enn 75 kg, men songane dei bar med seg vog ingen ting og for mange var songen og musikken det kjæraste dei hadde.

Nordmenn slo seg ned i einsemda på prærien eller flokka seg i små lokalsamfunn. Dei hegna om språket og eigne levemåtar, dei slapp ikkje taket i sin eigen kultur. Dei heldt saman.

Gjennom sjøfart og folkevandring vart songen spreidd, før som no. Frå heile verda der menneska kjem i kontakt med kvarande oppstår det nye songar

Musikken i framsyninga er bygd på folketonar og songar som utvandrarane tok med seg frå heimlandet og dei nye songane som oppstod og vart skrive der dei kom. Tekstane var fulle av lengt og draumar om det livet som var levd og det som fanst i fantasien om deira nye tilværet.

«Migrasong – tonane dei bar med seg over havet» skildrar eit levevis gjennom ulike røyster og miljøskildringar, farga av situasjonen som mange flyktningar og innvandrarar både i USA og Noreg lever under i dag. «Migrasong-tonane dei bar med seg over havet» er vel ein times musikk- og forteljarprogram framført av songaren Reidun Horvei som også har skrive denne framsyninga. Gitaristen Øyvind Lyslo og organisten Per Inge Hove har laga arrangementa og akkompagnerer henne.

Den visuelle klangbotnen vert eit biletspel prosjektert som ein bakgrunn og vil fungera som ei fordjuping av utvandrarane sitt levevis og er integrert med scenebiletet og går i dialog med spelet på scenen. Bileta er tilrettelagt av Steffen Andrè Hagen, og Tore Nysæther har regien. Framsyninga er tinga av MuHo, Museumssenteret i Hordaland, og Hordaland fylkeskommune er glade for også å kunne syna fram denne «konserten» for mange kommunar i Hordaland.

 

Fredag 16. februar kl 11:30

Kvam Kino

Den 12. mann

Fortellingen om den norske soldaten Jan Baalsrud, som ofret sine egne tær for å komme seg til Sverige i 1943, Historien er også  skildret i den Oscar-nominerte filmen Ni liv fra 1957.

Fredag 9. mars kl 11:30

Kvam Kino

Rett  Vest

Komedien omhandler vikarlæreren Kasper, som mister jobben samme dag som hans far  får et mentalt sammenbrudd etter konens bortgang. For å komme seg vekk fra elendigheten bestemmer de seg for å reise over fjellet til øya Ona.Dette er en varm og morsom feelgoodfilm om alt det vakre som kan komme ut av sorgen, med et imponerende skuespillerlag som briljerer foran kamera.

Måndag 12. mars kl 11:30

Norheimsund kyrkje

Reformasjonen, den store historien

Reformasjonen i Frank Aarebrots ånd
Det som ble Frank Aarebrots siste bok er et stort, vakkert og medrivende verk om reformasjonen. Nå tar medforfatter Kjetil Evjen med seg boken på norgesturné i selskap med Erik Aarebrot, sønn av den avdøde professoren.

Av Frank Aarebrot og Kjetil Evjen
I 2017 er det fem hundre år siden Martin Luther publiserte sine 95 teser. Dette regnes som begynnelsen på reformasjonen og på en periode med store omveltninger i Europa, både politisk og religiøst.

Reformasjonen var et teologisk opprør mot den katolske kirkens dominans, men den var samtidig noe langt mer. En rent teologisk eller kirkehistorisk tilnærming gir ikke en fyllest-gjørende bakgrunn for hvorfor reformasjonen kunne lykkes. Det politiske aspektet er vel så viktig, fordi det selvsagt handler om makt.

Reformasjonen har påvirket samfunnet på forskjellige måter til forskjellige tider. Paradoksalt nok har den både fremmet eneveldige diktaturer og demokratisering. Den har gjort religionen mer inderlig, men også fremmet sekularisering. I denne bredt anlagte fortellingen skriver Frank Aarebrot og Kjetil Evjen om forutsetningene for reformasjonen og dens revolusjonerende betydning for samfunnsutviklingen helt frem til i dag.

Onsdag 11 april

Grieghallen

Fellesprogram Hordaland senioruniversitet

Pris kr. 300 påmelding til kasserar eller leiar.

23 april kl 11:30

Kabuso

"Stadnamn frå Tokagjelet til Fyksesund".

Botolv Helleland

Han er pensjonert fyrsteamanuensis ved Universitetet i Oslo Institutt for lingvistiske og nordiske studium. Han har i heile yrkeskarrieren hatt namnegransking, særleg stadnamn, som fagområde. Spesielt har han hatt interesse for vestnorske stadnamn. Er elles gammal realskuleelev frå Øystese.

Helleland vil setja namna inn i ein vidare kultur- og språkhistorisk samanheng, samstundes som han vil gjera greie for stadnamn som ein del av den sosiale og indviduelle identiteten. Han nyttar rikeleg med illustrasjonsmateriale som bilete av ulike lokalitetar.

Han har alltid vore oppteken av tilhøvet mellom menneske og natur, og av korleis dette tilhøvet speglar seg av i stadnamn. Stadnamna er ein språkleg overbygnad over landskapet som hjelper oss å finna fram. Dei fortel korleis menneska har funne seg til rette i naturen. Kvart stadnamn er eit vindauga mot den tida namnet vart til.

Måndag 7 mai 

Vårtur Ulvik

Besøk på Haugesenteret. lunsj

 

 

 

 

Lest 752 ganger Sist redigert tirsdag, 23 januar 2018 17:23

Siste fra Helge Karlsøen

Mer i denne kategorien « Vedtekter Kvam Senioruniversitet
ul.k2UserBlockActions { display: none; }
Thursday the 19th. Designet av Ornell data