torsdag, 30 august 2018 14:21

Mer om høstens forelesninger

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)

Det mangler ennå utfyllende informasjon om et par av foreleserne og innholdet i forelesningene. Nettsiden vil bli oppdatert når slik info foreligger.

 

 

 Hans Edv. Olsen

29.8.: Hans Edv. Olsen, Lektor og journalist
Johannes Heggland – stor forteller, Vestlandets svar på Olav Duun

Hans Edv. Olsen har i tillegg til undervisning i Ungdomsskole, Gymnas og Lærerhøgskole også lang journalistisk erfaring både fra NRK, radio og TV - og som frilanser med produksjon av flere dokumentarfilmer, bl.a. om vestlandsforfatterne Johannes Heggland og Olav H. Hauge.

Johannes Hegglands særpreg som forfatter og utviklingen i forfatterskapet vil bli belyst med tekstutdrag fra noen av romanene. Vi får og se hans film «Johannes Heggland forteljaren»

Einar Thomassen

5.9.: Einar Thomassen, Professor i religionsvitenskap UiB
Islam, kristendom og jødedom: Har de den samme gud?

Einar Thomassen har vært professor ved UiB siden 1993. Han har skrevet en rekke bøker og artikler om kristendommen, islam og oldtidens religioner. Som religionshistoriker er han ofte kritisk til hvordan religionene fremstiller seg selv, og prøver å anlegge et overordnet, sammenlignende perspektiv på religiøse fenomener.

Påstanden om at de «abrahamittiske» religionene jødedommen, kristendommen og islam har den samme gud, er ganske vanlig. Forelesningen vil drøfte denne påstanden kritisk. Religionsvitenskapelig sett er den umulig. Men påstanden gir oss samtidig muligheten til å gå inn på det historiske avhengighetsforholdet mellom de tre religionene, deres ulike forestillinger om «gud», og hvordan de har profilert seg som forskjellige fra hverandre nettopp på grunnlag av hva som er tilsynelatende likt


tore furevik

 

12.9.: Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforsking og professor ved Geofysisk institutt, UiB
Klimaendringane - korleis kjem dei til å påverke oss?

Furevik har eit sterkt engasjement for forsking, for forskarutdanning, og for formidling. Han har vore leiar for Bergens geofysikeres foreining og for Norsk geofysisk foreining, og i tillegg hatt fleire internasjonale verv.

I løpet av berre få tiår har milliardar av menneske blitt løfta ut av fattigdom og fått ein levestandard få kunne drøyme om.  Men denne suksesshistoria har dessverre ei bakside, og det er dei enorme kostnadane som vår velstand har påført miljøet. Er det rom for fortsatt norsk olje- og gassaktivitet dersom verda skal klare å halde klimaendringane under 2 grader? Kva er i så fall alternativa?    

Atle Marøy Hansen

19.9.: Arild Marøy Hansen, pensjonert amanuensis fra Bergens Sjøfartsmuseum
Skipsleia som historieforteller
Arild Marøy Hansen har arbeidet med forvaltning av marine og maritime kulturminner fra Sunnhordland til og med Sunnmøre, og har reist i mer enn tretti år i det vestnorske kystlandskapet.

Her kan et vell av stedsnavn, kartopplysninger og gamle sjømerker fortelle en glemt historie om menneskets bruk av sjøen, om navigasjon, om distanser og om særegne tradisjoner knyttet til leia. Sammen med sjøfunn og andre elementer av det vi kaller det maritime kulturlandskapet, avdekker de deler av historien og ikke minst historier fra da sjøen var veien, for folk og for varer.

Jan Spurkeland 

26.9.: Jan Spurkeland, forfatter, kulturarbeider og kursholder
Ivar Medaas – visesongar og revyartist

Jan Spurkeland er heimehøyrande i Lindås og er ein kjend visesongar og forfattar av morosame bøker. Dessutan har han skrive bøker og halde kurs om leiarskap. På femtitalet spelte Jan Spurkeland til dans saman med Ivar Medaas i gruppa Trio Intim. I 2003 gav Jan Spurkeland ut boka Ivar Medaas – gjøglar og felespelar.

Ivar Medaas (1938-2005) var ein folkekjær kunstar. Mange hugsar han best som visesongar - åleine eller saman med kona Kari i Vestlandsduoen. Han gjorde braksuksess som revyartist og moromann; han hadde ei makelaus evne til å få kontakt med publikum. Han var ein resar på hardingfele; han gjorde endå til furore med felespel på Chat Noir i Oslo. Ivar Medaas var også ein gåverik komponist. Dar kjem dampen er ei av dei vakraste perlene i den norsk viseskattkista.
(Fra omtale i Os Senioruniversitet)

Danbolt 

 

3.10.: Gunnar Danbolt, professor i europeisk kunsthistorie UiB
Romas betydning for vår kultur.

Danbolt har skrevet en rekke bøker og artikler om maleri og skulptur fra antikken, middelalderen og renessansen, og om moderne kunst, kunstteori, kunsthåndverk og barnekultur. Han er mye benyttet som foredragsholder og foreleser i mange sammenhenger.

Det kan sies mye om Roma. I forelesningen vil Danbolt legge særlig vekt på den betydning Roma har hatt for oss og vår kultur, noe han hevder vil overraske de fleste.


Meltzer          Kari Tove Elvbakken

10.10.: Helle Margrethe Meltzer, seniorforsker, Folkehelseinstituttet,
og Kari Tove Elvbakken, professor UiB        
Jod og helse – siste nytt fra både historisk og nåværende forskning

Helle Margrete Meltzer er ernæringsfysiolog og forskningssjef ved Område Smittevern, miljø og helse på Folkehelseinstituttet. Hun har i mange år arbeidet med ernæring, kosthold og miljøproblematikk i Den norske http://bmjopen.bmj.com/content/4/9/e006143.full " href="http://ehp.niehs.nih.gov/1409518/#tab2 og http://bmjopen.bmj.com/content/4/9/e006143.full" target="_blank">mor og barn-undersøkelsen og vil presentere funn om jod og barns helse fra denne studien.

Kari Tove Elvbakken er dr. polit. og professor ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Hun vil legge fram resultater fra en undersøkelse av jodets vitenskapshistorie i Norge og diskutere betingelser for at ny kunnskap skal følges opp med offentlige tiltak, som i historien om jod.


 Skivenes

17.10.: Arne Skivenes, pensjonert byarkivar i Bergen

Det evige liv og det daglige strev. Arkivet i samfunn og kultur.       

Det kan virke som om arkiv er usynlig, men det er bare tilsynelatende. Arkivet har en vital samfunnsmessig betydning og er en forutsetning for demokrati slik vi kjenner det. Foredragsholderen har interessert seg over lang tid for dette og har vært spesielt opptatt av hvordan denne rollen er gjenspeilt i kulturelle uttrykk, i litteratur, film, billedkunst og tegneserier.

Arne Skivenes har arbeidet med arkiv i Bergen siden 1975, mesteparten av tiden som byarkivar. Han har hatt styreverv i internasjonale og nasjonale organisasjoner og komiteer og vært mye brukt som foredragsholder. Han ble pensjonist for et år siden.

 

Stein Byrkjeland

 

24.10: Stein Byrkjeland, assisterende miljøvernsjef, Fylkesmannen i Hordaland
SJØFUGLANE PÅ VESTLANDET – dei har fortid, men inga framtid?

Stein Byrkjeland er assisterende miljøvernsjef hos Fylkesmannen i Hordaland. Han er utdannet økolog fra Universitetet i Bergen, og har bred innsikt i aktuelle naturfaglige problemstillinger på Vestlandet. Han har vært levende interessert i fugler siden 10 års alder, og ingen nålevende person har så mye historisk kunnskap om utviklingen i sjøfuglbestandene på Vestlandet som nettopp ham. Mange av sjøfuglbestandene er på et historisk lavt nivå som følge av vedvarende næringssvikt, klimaendring og summen av flere andre negative faktorer. I denne sammenhengen er det helt rett slik mange som har levd en stund gjerne hevder: - Alt var så mye bedre før!

Miljøvernmyndighetene bruker betydelige ressurser i håp om å bygge opp igjen bestandene, men det er ikke sikkert dette vil gi varige resultater for fuglebestandene.


31.10.: Silje Solberg, folkemusiker
Folkemusikk i Bergen

Virkningene av 1. verdenskrig

11. november er det 100 år siden første verdenskrig ble slutt. Krigen var først og fremst en krig mellom europeiske stormakter der tre keiser-dømmer var involvert.
Krigen førte til store endringer i og utenfor Europa, og virkningene av krigen var store.

Senioruniversitetet ønsker å sette søkelys på utviklingen i Europa og andre verdensdeler etter krigen, og vi har invitert to historikere fra Universitetet i Bergen til å analysere spørsmålene nærmere.

7.11.: Rolf Hobson, professor i historie, Institutt for Forsvarsstudier og UiB
Paris 1919: Fredsslutningene, nye grenser og Folkeforbundet

14.11.: Magnus Halsnes, stipendiat i historie, AHKR, UiB
Verdskrigen og verda: Midtausten, Afrika og Asia.

21.11.: Rolf Hobson, professor i historie, Institutt for Forsvarsstudier og UiB
I bolsjevikenes skygge: Øst- og Sør-Europa mellom fredsslutningene i Paris og den russiske revolusjonen, 1917-1921


Rolf Hobson

Rolf Hobson har tidligere forsket i tysk militærhistorie. Hans siste utgivelse er Europeisk politisk historie 1750-1950 (Cappelen 2015). Han arbeider for tiden med sovjetisk politikk overfor Skandinavia i begynnelsen av andre verdenskrig.

Forelesningene vil ta for seg de vestlige stormaktenes forsøk på en nyordning av det europeiske statssystemet i Paris i 1919 og hvordan den russiske revolusjonen utfordret den nye liberale verdensorden. Historikere har de siste årene lagt vekt på de mange konfliktene som fortsatte etter at første verdenskrig tok slutt 11.november 1918. Særlig i Øst- og Sør-Europa ble stater og samfunn formet av kriger, borgerkriger og etnisk rensning. Det er mot denne bakgrunnen at nye, totalitære bevegelser vokste frem, mens etterkrigstidens demokratiseringsbølge i Øst-Europa slo om i autoritære regimer.

 

Magnus Halsnes    Magnus Halsnes

Halsnes skriv doktorgrad i historie om utvikling og innføring av moderne grenser i den syriske ørkenen i mellomkrigstida. Halsnes har ein mastergrad i historie og ein bachelorgrad i arabisk.

Førelesinga vil ta føre seg konsekvensane av første verdskrig for Midtausten, Afrika og Asia, der innføringa av mandatsystemet til Folkeforbundet kjem til å stå sentralt. Hovudfokuset vil vere oppløysinga av Det osmanske riket og opprettinga av nye nasjonalstatar i Midtausten. Førelesinga vil òg gå inn på konsekvensane av krigen i delar av Afrika og koloniane der.


 

 

 

 

 Åsta Birkeland

28.11.: Åsta Birkeland, førstelektor HVL
Små keisere eller verdensborgere? - Spor av danningsideal i kinesiske barnehager.

Åsta Birkeland er 1. lektor ved Høgskulen på Vestlandet og har de siste 15 årene hatt regelmessige studie- og forskningsopphold i Kina. Hun har siden 2004 ledet Høgskulen på Vestlandet sitt Kinasamarbeid blant annet gjennom forsknings- og utdanningsprosjekt finansiert av Senter for Internasjonalisering i Utdanningen (SIU). I egen forskning har hun fokusert på danningsideal i norske og kinesiske barnehager.

Barnehagene i Kina påvirkes av globale strømninger om barnehagens formål, læringsmål og danningsideal. Samtidig har den kinesiske barnehagen sterke historiske røtter i tenkere som Confucius, Laotze, Dewey og Mao. Etter den 19. partikongressen sist i oktober er det nå president Xi Jinping sin ideologi som skal gjennomsyre utdanningssystemet fra barnehage- til universitetsnivå. Samtidig vokser størstedelen av kinesiske barn opp som enebarn der de skal oppfylle foreldrenes og besteforeldrenes forventningspress om sosial mobilitet. Dette gir sammensatte og motstridende danningsideal for barna i de kinesiske barnehagene.


 akselberg

5.12.: Gunnstein Akselberg
Språket vårt.
Korleis er det blitt til og korleis har det utvikla seg?

Lest 117 ganger Sist redigert mandag, 03 september 2018 12:25
ul.k2UserBlockActions { display: none; }
Sunday the 23rd. Designet av Ornell data