torsdag, 24 november 2016 21:44

Vårsemesteret 2017

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)

 

Vårsemesteret 2017

-

tirsdager kl. 11.00 i Åsane kultursenter

 

17.01   Agnar Sandmo, professor emeritus, NHH: 

Kan vårt velferdssamfunn opprettholdes?

 

Kan velferdsstaten overleve?

Agnar Sandmo er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Han har drevet forskning på et bredt felt innen dette fagområdet og har utgitt bøker og artikler innen offentlig økonomi, med temaer som velferdsstatens økonomi og miljøøkonomi. Han har også interessert seg for samfunnsøkonomiens faghistorie, og hans bok Samfunnsøkonomi – en idéhistorie kom ut i 2006.

Spørsmålet om den nordiske velferdsstaten med sin vektlegging av individuell trygghet og sosial utjevning er i konflikt med målet om effektivitet og økonomisk vekst, har vært debattert i lang tid. Det har fått fornyet aktualitet i de senere år fordi rammevilkårene for velferdsstaten ser ut til å endre seg i forhold til situasjonen i de første tiårene av etterkrigstiden. Stikkord er befolkningsutviklingen, globalisering og teknologisk endring. Kan velferdsstaten overleve under nye forhold, eller må vi tenke helt nytt om vårt økonomiske system?

 

 

24.01   Ole Didrik Lærum, professor emeritus, UiB og Københavns Universitet.

Kan kreftgåten løses?

 

Kan kreftgåten løses?

Ole Didrik Lærum er ekstern professor ved Universitetet i København og

arbeider på Kreftavdelinga på Rigshospitalet. Han har tidlegare arbeidd

ved Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og fleire universitet

og forskingsinstitutt i utlandet. For tida er han involvert i større

kreftforskingsprosjekt om kreft i mage-tarm-kanalen og i urinblæra. I

tillegg er han oppteken av forskingsformidling og har gjeve ut fleire

populærvitskapelege bøker.

I føredraget sitt vil han fortelja litt om kva som går føre seg i

cellenes indre "maskineri" når det vert villvekst av celler som spreier

seg til andre delar av kroppen. Det kan skje på mange måtar og er

avhengig av kva årsaker som ligg bak. Såleis forventar ein ikkje å finna

ei "kreft-gåte", men heller ulike mekanismar som ligg bak dei fleire

hundre ulike typane av kreftsvulstar som kan oppstå hjå menneske. Det

opnar for at ein kan behandla pasientane individuelt ut frå avvik ein

finn i kvar einskild kreftsvulst. Ei slik utvikling er alt i gong.

Han vil også fortelja ålmennt om det verdsomspennande arbeidet som no

går føre seg for å kartleggja og finna meir ut om dei ulike typane av

kreftsjukdom. Særleg synes såkalla biologisk behandling å gje eit viktig

tillegg til vanleg kombinasjonsbehandling med kirurgi, stråling og

cellegift.

 

31.01   Sunniva Whittaker, professor og prorektor, NHH:

Hvordan opprettholde norsk språk i en globalisert verden?

 

Hvordan opprettholde norsk språk i en globalisert verden?

Sunniva Whittaker er professor i fransk og prorektor ved Norges Handelshøyskole. Hun har Cand. Phil og Dr. art. grad i fra Universitetet i Bergen, I tillegg har hun en mastergrad i konferansetolkning fra Ecole Supérieure d’Interprètes et de Traducteurs i Paris og et årsstudium i økonomi og administrasjon fra Norges Handelshøyskole. Hun har forsket på fransk lingvistikk, juridisk språk, og i de senere årene også på språkstyring i organisasjoner.

I en globalisert verden hvor mange aktører (forskere, politikere, bedrifter, kunstnere)  er helt avhengig av å kommunisere med internasjonale samarbeidspartnere, er det mange som er bekymret for hvordan det skal gå med de små språkene deriblant norsk. Hvordan ivareta det norske språket i en verden hvor engelsk er blitt lingua franca?

 

7.02   Atle M. Skjærstad, journalist, forfatter:

Jakten på Torolf Rafto

 

Jakten på Torolf Rafto

Atle M. Skjærstad har arbeidet som journalist/skribent siden han begynte i Haugesunds Dagblad i juni 1964. Han har vært redaktør i lokalaviser, politisk medarbeider i NTB (Norsk Telegrambyrå) og informasjonssjef i Norse Petroleum A/S, Bergen. Fra sommeren 1978 til utgangen av 2011, da han gikk av for aldersgrensen, arbeidet han som politisk reporter og kommentator i Bergens Tidende, den lengste tiden som utenrikssjef. Han har vært pressemedarbeider ved den morske FN—delegasjonen i New York og student ved Hovedkurset, Forsvarets Høgskole, studieåret 1986/87.

Fra januar 2012 og frem til utgivelsen høsten 2016 har han arbeidet nærmest heltid med boken Uværet som aldri stilnet. En bok om Thorolf Rafto. I foredraget forteller han om arkivjakt og jakt på kilder i Norge, Sverige og Danmark, i Tsjekkoslovakia, Israel, Storbritannia og USA. I foredraget forteller han om bakgrunnen for boken – «et forsøk på å gi et helhetlig bilde av den intense menneskerettsforkjemperens mangesidige aktiviteter». Foredragets tittel «Jakten på Thorolf Rafto» reflekterer bl.a. den fantasi og oppfinnsomhet som måtte til for å sette sammen bildet av NHH—professoren i økonomisk historie.

 

14.02   Rolf Hobson, professor II, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB:

Den russiske revolusjon. Et 100-års minne

 

Den russiske revolusjon. Et 100-års minne.

Rolf Hobson er historiker ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo og Prof.II ved Universitetet i Bergen. Han har spesialiserte seg innen særlig tysk historie på 1800- og tidlig 1900-tall, samt verdenskrigenes historie. Han arbeider for tiden med å undersøke Sovjetunionens Skandinaviapolitikk i årene 1939-41, i regi av Universitetet i Tromsøs store forskningsprosjekt om andre verdenskrig i nord. Hobsons nyeste utgivelse er Europeisk politisk historie, 1750-1950 (CappelenDamm 2015).

I løpet av revolusjonsåret 1917 falt det 300 år gamle autokratiske tsarveldet sammen i Russland. Flere nye regimeformer ble nå mulige, og det var ikke gitt at bolsjevikenes statskupp i november ville klare å etablere et kommunistisk herredømme. Det spørsmålet ble først avgjort i 1921, etter en tre år lang og katastrofal borgerkrig. Hobsons forelesning vil ta for seg veivalgene i 1917, hvilke konsekvenser borgerkrigen hadde for det regimet som etablerte seg etter 1921, og hvordan den første ettpartistaten endret Europas politiske kultur.

 

 

21.02   Dag L. Aksnes, professor, Institutt for biologi, UiB:

Havet som spiskammer

 

Havet som spiskammer.

Dag L Aksnes er professor ved Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen og hans fagområde er biologisk oseanografi hvor han undersøker hvordan marine økosystemer og organismer responderer på endringer i miljøforhold. I senere år har han deltatt i flere ulike internasjonale ekspertgrupper som har sett på havets rolle som framtidig matprodusent. Spørsmålet «Vil havet bli viktigere, eller mindre viktig, som spiskammer for menneskeheten?» danner bakgrunn for foredraget. De globale fiskerifangstene har stagnert og på global skala ansees overfiske som et betydelig problem. Det gir lite håp om å kunne hente ut mer sjømat samtidig som en økt befolkning og levestandard vil gi økt etterspørsel etter nettopp sjømat. På den annen side er den biologiske produksjonen i havet like stor som på landjorda. Hvorfor ser vi så lite igjen på matfatet av denne produksjonen? Mer enn 90% av verdens matforsyning kommer i dag fra landjorda. Er det mulig å redusere presset på landjorda gjennom å øke havets betydning som matleverandør - uten overfiske? Hva med forventede klimaendringer? Aksnes gir et innblikk i disse spørsmålene i sitt foredrag.   

Årsmøte 21. februar 2017

SAKLISTE

                      

Sak 01: Åpning og godkjenning av innkalling  

Sak 02: Valg av årsmøtefunksjonærer:                                                                                         

Sak 03: Godkjenning av saklisten                                                                                                                                                                

Sak 04: Styrets årsmelding for året 2016                                                                                                           

Sak 05: Godkjenning av regnskap.                                                                                                                                                         

Sak 06: Styrets budsjett for 2017.                                                                                                                                                  

Sak 07: Fastsetting av semesteravgift                                                                                                                             

Sak 08: Saker meldt av styret 

            A) Antall medlemskort som kan selges til/kjøpes av hvert enkelt medlem

            B) Eventuelle vedtektsendringer

 Sak 09: Saker meldt fra medlemmene (ingen saker)

Sak 10: Valg

A) Valg av leder, 4 styremedlemmer og revisor 

B) Valg av valgkomite      

Årsmeldinger fra Teatergruppen og fra Litteraturgruppen legges frem til informasjon.

 

 

28.02   Jostein Gripsrud, professor, Institutt for informasjons- og medievitenskap, UiB:

           

Et medielandskap i endring

Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved UiB og har arbeidet med både teater, litteratur, film, fjernsyn, journalistikk og digitale medier. Han har akkurat avsluttet arbeidet med en bok han har skrevet sammen med flere andre om «den norske offentlighetens historie», og leder et stort prosjekt som handler om den offentlige samtalen om innvandring i de skandinaviske landene fra 1970 til 2016 (SCANPUB). Forelesningen vil handle om de forandringene det norske mediesystemet og dermed den norske offentligheten har gjennomgått siden cirka 1970, illustrert med eksempler hentet fra de to nevnte forskningsprosjektene. Hva er positivt og hva er problematisk ved det som har skjedd?

 

 

7.03  Halvard H. Fredriksen, professor, Det juridisk fakultet, UiB:
         

Brexit og Norge

Halvard Haukeland Fredriksen er professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved UiB, hvor han særlig arbeider med Europarett, EØS-avtalen, EU/EØS-rettens påvirkning på norsk rett og Norges forhold til EU mer generelt.

Han er cand.jur. og ph.d. fra Universitetet i Bergen og mag.jur. og dr.jur. fra Universitetet i Göttingen

Bakenforliggende årsaker for Brexit, rettslige utfordringer knyttet til gjennomføringen av «skilsmissen» mellom EU og Storbritannia, økonomiske og politisk konsekvenser for Storbritannia, økonomiske og politiske konsekvenser for EU, rettslige utfordringer for Norges fremtidige forhold til Storbritannia og EU (inkludert litt om EØS og EFTA).

,

 

14.03   Anders Haaland, seniorforsker, Stiftelsen MuseumVest:

Sild og samfunn: 200 år med store omstillinger på Vestlandet.

Anders Haaland. Seniorforsker/rådgiver ved Museum Vest

Stipendiat og oppdragsforsker ved Historisk Institutt, UiB

Førsteamanuensis i økonomisk historie ved NHH

Leder av Norges Fiskerimuseum 1995-2005

Etter sammenslåing av flere museer til Museum Vest: avdelingsleder ved Fiskerimuseet

Betydelig produksjon som faglitterær forfatter, bl. a.

3. bind av Stavanger bys historie 1890-1965

Kapittelbidrag til bd.3 og 5 i Norges Fiskeri- og kysthistorie

Bergen havns historie

Har vært aktivt medlem i Sandviken Kulturhistoriske Forening

Sterk forkjemper mot overdreven og "ufølsom" utbygging i Sandviken

 

 

21.03   Kristin Helle-Valle, daglig leder, Litteraturhuset:

 

 

Litteraturformidling. Litteraturhusets rolle.

Kristin Helle-Valle er daglig leder for Litteraturhuset i Bergen.

Hun flyttet med familien til Bergen i 1985 og har siden da studert på UiB og har en cand.mag. med fagene psykologi, medievitenskap og litteraturvitenskap.

Hun ble ansatt i TV2 da kanalen startet opp i Bergen i 1992. Her hadde hun hadde blant annet ansvar for utviklingen av dramaserier. I 2002 sluttet hun der og gikk til NRK som utviklingsansvarlig i dramaavdelingen. I 2008 ble hun headhuntet til 100-årsjubileet for Olav H Hauge og Geirr Tveitt og det var da planene om å etablere et litteraturhus i Bergen startet.

Litteraturhuset åpnet for publikum 31.1.1

 

 

28.03   Knut Liseth, overlege, PhD , Hematologisk seksjon, Medisinsk avdeling, HUS:

Hva skjer innen stamcelleforskning?

 

4.04   Torunn Myrva, formidler, Kunst og design, Kode:
         

Rasmus Meyer – kjøpmannen, kunstsamleren og mesenen bak

«Bergens eget nasjonalgalleri»

Torunn Myrva er kunsthistoriker og utdannet fra Universitetet i Bergen. Hun har jobbet med kunst- og kulturformidling siden 2004, og er ansatt i formidlingsseksjonen i avdeling for Kunst og design ved KODE – Kunstmuseene i Bergen. Formidlingsseksjonen jobber med muntlig og skriftlig formidling av alle KODEs utstillingstilbud – til alle aldersgrupper. Myrva har vært medvirkende i flere av museets publikasjoner (senest bildeboken «Nikolai Astrup si magiske verd» og aktivitetsboken «Skriiiik»), samt vært med-kurator blant annet i etableringen av KunstLab – Norges første kunstmuseum spesielt tilrettelagt for barn og unge, og senest i «Sølvskatten 1816» som var en markering av Norges Banks 200-årsjubileum.

Foredraget vil først presentere samleren Rasmus Meyer og hvordan hans plan om «at samle et Galleri der skulde vise den norske Kunsts Udvikling i det 19. og 20. Aarhundrede» blir virkelighet. Ved Meyers død ble hans samling donert til Bergen kommune og denne gaven utgjør i dag en særlig viktig del av KODEs samling. I Rasmus Meyers Samlinger finner vi noe av det ypperste innen norsk 1800-tallsmaleri, samt verdens tredje største museumssamling av Edvard Munchs kunst.

Nettopp Edvard Munchs kunstnerskap og hans representasjon i Rasmus Meyer Samlinger vil utgjøre den andre hoveddelen i dette foredraget, og vi skal se nærmere på flere av Munchs arbeider. Edvard Munch var en av modernismens viktigste kunstnere og var aktiv gjennom mer enn seksti år, fra debuten i 1880-årene og frem til sin død i 1944. Rasmus Meyers samling ble avsluttet da Meyer gikk bort i 1916, men hans Munch-samling rommer likevel noen av de mest ikoniske verk fra Munchs hånd. Flere sentrale arbeider innen den såkalte Livsfrisen (med motiv hentet fra temaene kjærlighet, angst og død) finnes i samlingen. Edvard Munch uttalte i 1926, to år etter at bygningen som rommer Rasmus Meyers Samlinger var åpnet, at «I Rasmus Meyers nyoppførte museum kan De se den beste samlingen av mine arbeider».

 

 25.04  Sidsel Marie Nilsen; skuespiller, teaterhitoriker: 

 

Nordahl Grieg; pasifisten

Sidsel Marie Nilsen har bakgrunn som skuespiller og teaterhistoriker. Hun har i en årrekke holdt foredrag, kåserier, laget utstillinger og gitt ut bøker, spesielt om Ibsens liv og virke i Italia og Tyskland og om det norske teateret i kamp. I 1997 utga hun, på Aschehoug forlag, biografien "Helst mot urolig vær" om sin far, teatermannen Hans Jacob Nilsen.

I sin forelesning " Nordahl Grieg - pasifisten" legger Sidsel Marie Nilsen vekt på hans sterke engasjement for fred og menneskeverd, og har med brokker av dikt og skuespill som belyser denne siden ved ham. Særlig vil hun fremheve hans samarbeid med Hans Jacob Nilsen om "Vår ære og vår makt" i 1935.

 

 

   2.05  Semesterslutt.

En hyllest til våren i ord og toner

             Turid Bakke Braut

 

09.05  Dagstur til kulturbygda Herand i Jondal

Lest 1132 ganger Sist redigert fredag, 28 april 2017 14:58

Siste fra Venke Haavardtun

ul.k2UserBlockActions { display: none; }
Thursday the 29th. Designet av Ornell data