onsdag, 18 mai 2016 15:22

Høstsemester 2016

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(0 Stemmer)

Tirsdager kl. 11.00 i Åsane kultursenter:

 

23.08     Marianne L. Nielsen, direktør, Bymuseet i Bergen: Opp av asken. Arkitektur etter bybrannen i 1916

 

30.08     Stener Kvinnsland, professor, Medisinsk-odontologisk fakultet, UiB, tidligere direktør Helse-Bergen: Ledelse og styring av helseforetak i dagens  helse-Norge

06.09     Camilla Bernt, førsteamanuensis, Juridisk fakultet, UiB. Konfliktløsning i og utenfor domstolene. Med særlig fokus på mekling

13.09     Jacob Bleie, pensjonist, tidl. direktør i Statoil. Oljelandet Norge i solnedgang

Jakob Bleie er cand.real fra UiB 1968, med hovedfag i geofysikk/geodata. Han har vært tilknyttet Statoil i ulike stillinger siden 1974, bl.a. som viseadm. direktør og medlem av Statoils konsernledelse, direktør for Statoil Mongstad og regiondirektør for Statoil Bergen. Han har hatt en rekke styreverv, bl.a. medlem av kollegiet UiB, Hordaland olje og gass, og styreleder for Hardanger Sunnhordlandske Dampskipselskap.

Bleie starter med å sette norsk olje og gassvirksomhet inn i et globalt energiperspektiv. Hvordan har energiforbruket i verden vært historisk og hvordan vil det sannsynligvis utvikle seg i framover i tid? Produksjon av olje og gass fra norsk kontinentalsokkel vil bli belyst ut fra historiske data. Hvordan ser framtiden ut for denne industrien med lavere pris og forventningene om et grønt skifte? Gassanvendelse i Norge vil bli spesielt omtalt. Fortsatt teknologiutvikling og kostnadsreduksjon vil kunne gjøre produksjon av olje og gass renere og mer konkuransedyktig. Det grønne skiftet vil komme, men det vil ta lang tid ennå før de fossile enrgikildene kan fases ut. Konklusjonen er altså at solnedgangen for norsk olje og gassvirksomhet ikke er nær forestående.

 

20.09     Erik Bjerck Hagen, professor, Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier, UiB: Nye perspektiver på norsk litteraturhistorie fra Wergeland og Welhaven til i dag

Erik Bjerck Hagen er professor i allmenn litteraturvitenskap ved UiB. Har blant annet utgitt bøkene Hva er litteraturvitenskap (2003), Litteraturkritikk. En innføring (2004), Kampen om litteraturen. Hovedlinjer i norsk litteraturforskning og -kritikk 1920–2011 (2012), Livets overskudd. Bjørnstjerne Bjørnsons glemte kvaliteter (2013) og Hvordan lese Ibsen? Samtalen om hans dramatikk 1879–2015 (2015). Han har vært litteraturkritiker i Morgenbladet siden 2004.

Forelesningen drøfter noen standardforestillinger om den norske litteraturhistorien og beskriver hvordan det går an å fortelle den litt annerledes. Tradisjonelt plasserer man de velkjente epokebetegnelsene – romantikk, realisme, modernisme –  etter hverandre og overdriver forskjellene mellom dem. Ofte sees også denne historien som en fremgangshistorie, der hver ny epoke vinner nytt terreng og fører litteraturen fremover. Alternativt kan vi med utgangspunkt i 1830-tallets store strid mellom Welhaven og Wergeland se hele historien som en videreføring av denne striden, der hver ny generasjon utkjemper den på hver sin måte.

27.09     Edgar Hovland, professor emeritus, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB: Havbruksnæringen i Norge - ikke bare rømming, lus og sykdommer.

 

Edgar Hovland (1938), historiker og pensjonert professor ved Universitetet i Bergen, har særlig arbeidet med 1800- og 1900-tallet. Hans vitenskapelige forfatterskap spenner vidt tematisk med hovedvekt på økonomisk historie og økonomisk politikk, næringshistorie med fiskeri, landbruk og industri, lokalhistorie og forvaltningshistorie. Han medvirket i fembindsverket Norges fiskeri- og kysthistorie som ble utgitt i 2014, blant annet som prosjektleder for og forfatter i bind 5: Over den leiken ville han rå – Norsk havbruksnærings historie.

I foredraget, Norsk havbruksnæring – ikke bare rømming, lus og sykdommer, er første sekvens viet den eventyrlige veksten i oppdrettsnæringen fra ca. 1970 til dags dato. Hvor ligger forklaringen på at Norge er blitt verdens suverent ledende produsent av oppdrettslaks – i naturgrunnlaget, den rette fisken, produksjonsteknologien, forskningsinnsatsen eller samfunnsforholdene mer allment?

I neste sekvens er det strukturendringene i havbruksnæringen som blir belyst. Utviklingen gikk fra en gjennomregulert småskalavirksomhet til store børsnoterte selskaper som søker å få grep om hele verdikjeden i næringen. Det avgjørende skiftet skjedde i årene 1988–1991 da krise og konkursras førte til dispensasjoner fra eierbegrensningene i loven og seinere til endringer i loven (1991)som åpnet for større eierkonsentrasjon i næringen. Den enes død – den annens brød!

Havbruksnæringens framtidsutsikter: De dristigste prognosene opererer med tidobling fram til 2050 – havbruket som erstatning for olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. De mest kritiske til næringen vil heller ha en halvering. Næringen har et omdømmeproblem, og kritikken har til tider vært ganske massiv. Hva går kritikken ut på, og er den saklig godt begrunnet?

 

 

04.10     Sylfest Lomheim, professor, UiA: Bibelen i litteraturen og kvardagen

 

Sylfest Lomheim er professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder sidan 2003. Han er fødd i Hafslo i Sogn og utdana filolog ved Universitetet i Oslo med engelsk og fransk, og norsk som hovudfag. Han har vore tilknytta NRK som språkonsulent og har medverka i mange år i radioprogrammet Språkteigen. Han var direktør for Språkrådet, Staten sitt rådgjevande organ for språkspørsmål i Norge, frå 2004 til 2010, og var rektor ved Høgskulen i Agder, 1987-1992. Lomheim har gjeve ut fleire bøker, mellom anna Språkreisa : Norsk gjennom to tusen år (2007), Ord om ord: frå Amerika til Åmot (2004), og Språkteigen (2002).

Førelesinga for SUÅ vil byggja på boka hans (saman med Terje Nordby): Adam og Eros: ord og uttrykk i bibel og mytologi, med houdvekt på ord og uttrykk frå Bibelen. Her frå omtalen av boka ved utgjevinga frå Samlaget: «Adam og Eros er to ord som summerer opp dei to viktigaste linjene i den vestlege kulturhistoria: den jødiskbaserte kristendommen og den greskbaserte myteverda. I røynda er vår vestlege kultur bygd på desse to sterke tradisjonane. Dei utgjer dei to rikaste kjeldene for språk og forestillingar i heile Europa. Vi i Vesten står på to sivilisasjonsbein, det eine er Bibelen, det andre er mytologi. Denne boka ønskjer å illustrera dette forholdet og fortelja historier om ord og uttrykk frå bibel og mytologi. Tekstane viser at mange av desse seiemåtane som er høgst levande i daglegtalen i vår tid, kan ha lange og spennande historier bak seg. Dei har djupe røter ned i det jordsmonnet Vesten har vakse fram på».

 

 

11.10     Geir Atle Ersland, professor, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religisjonsvitenskap, UiB: Hanseatenes historie.

Professor Geir Atle Ersland er fødd i Bergen i 1957, men vaks opp i Kvinnherad og på Stord. Han har utdanninga si frå UiB, med doktoravhandling frå 1994 - ein komparativ studie av grunneigedomsutvikling i nordeuropeiske byar, med utgangspunkt i Bergen. I perioden 1997-99 var han engasjert som seniorforskar ved Institutt for forsvarsstudier i Oslo. Frå 2002 har han hatt stilling ved Historisk institutt, UiB, frå 2011 som professor. Etter melding i BT 26.09, har han fått tilbod om ei stilling som den første Unesco-professor i Norge.

Av hovudarbeider kan nemnast bidraget hans til fleirbindsverket Norsk forsvarshistorie, Bind 1 av Stavangers bys histore, og bidraget til Samlaget sitt fleirbindsverk Norsk historie.

Forskingsfelta til Ersland er i første rekkje:

    • Byhistorie for mellomalder og tidleg nytid
    • Urban morfologi og byidentitet
    • Hanseatisk historie
    • Militærhistorie i mellomalderen og tidleg nytid

Han har arbeidd mykje med byhistorie, særleg bebyggelse- og eigedomshistorie i mellomalderen. Dessutan har han spesialisert seg i hanseatisk historie, og har inngåande kjennskap til det hanseatiske arkivmaterialet med relevans for norske forhold. Militærhistorie for mellomalderen er eit tredje hovudfelt.

 

18.10     Eva Røyrane, journalist: Den store låvereisa. Om bokverket «Norges låver» og landbruket sine små og store katedralar. 

Eva Røyrane, journalist og kulturformidlar, jobbar 50% som prosjektleiar ved Eigedomsavdelinga til UiB, 50 % som frittgåande skribent. Har mange år bak seg i NRK og Bergens Tidende og har skrive desse bøkene: Ei reise i Hardanger (1999), Arkitekturguide Bergen (2008) ilag med Jan Nyberg, Fabrikkbyane  Hardanger - husa i industrilandskapet (2011) og Norges låver (2014).

Føredraget «Den store låvereisa» tek publikum med på ein tur landet rundt, til ulike variantar av uthuset som tok den norske bonden inn i pengesamfunnet. Saman med fotograf Oddleiv Apneseth reiste Eva Røyrane til alle fylke for å dokumentera denne bygningen som ein gong var så viktig, som for lengst er utgått på dato, men som framleis har ein svært viktig plass i kulturlandskapet.

 

25.10     Per Kristian Sebak, direktør, Bergen Sjøfartsmuseum. Den norske utvandringen til USA og utviklingen av transatlantisk passasjerfart.

Per Kristian Sebak er direktør ved Bergens Sjøfartsmuseum, og har spesialisert seg på transatlantisk migrasjon, passasjerfart og migrasjonskontroll før 1940. Han har skrevet flere bøker og artikler knyttet til migrasjon og skipsfart. Doktorgradsavhandlingen (2012) tok for seg transmigrasjon via fra Øst-Europa via Skandinavia til Nord-Amerika i perioden 1890-årene til 1929, med hovedfokus på rollen til de tre amerikalinjene i Norge, Sverige og Danmark.


Den norske utvandringen til USA og utviklingen av transatlantisk passasjerfart
Mellom 1850 og 1930 utvandret mer enn 30 millioner mennesker fra Europa til USA. Mange returnerte til gamlelandet. Hvordan var det mulig for så mange mennesker å krysse Atlanterhavet? Foredraget tar for seg utviklingen av transatlantisk passasjerfart i perioden 1850-årene og frem til ca. 1930 og hva som påvirket rammebetingelsene for denne store folkevandringen. Dette gjelder spesielt utviklingen av skip, måten rederiene var organisert på, men også samspillet med myndighetene. Hvordan reiste norske emigranter og hvordan påvirket rammebetingelsene norsk emigrasjon til Nord-Amerika i denne perioden?

 

01.11     Ole-Erik Iversen, professor emeritus, Klinisk institutt 2, UiB/HUS, tidligere overlege ved KK: HPV-vaksinen: bakgrunn og status

 

08.11     Bodil Aukrust, pensjonert lærer, : Olav Aukrust - et liv for åpne dører gjennom dikt og brev.

Bodil Aukrust er barnebarn av dikteren Olav Aukrust.
Hun er pensjonert lærer fra Rudolf Steinerskolen i Bergen.


15.11     Jan H. Landro, journalist: Vestlandsmaleren Bernt Tunold – et portrett

Jan H. Landro, f. 1948, er forfatter og tidligere kulturjournalist og kulturredaktør i Bergens Tidende.Han har skrevet åtte bøker. Nå for tiden er han "bokbader" og fører samtaler med forfattere på scener, i litteraturhus, på biblioteker og andre steder.8. november 2016 blir hans biografi om maleren Bernt Tunold lansert.

I forelesningen vil han først ta for seg Tunolds liv og kunst. Etter pausen vil han fortelle om Tunold og Astrup.

 

22.11     Lars Fr. H. Svendsen, professor, Institutt for filosofi og førstesemesterstudier, UiB. Om ensomhet i vår tid.

Lars Fr. H. Svendsen er professor i filosofi ved Universitetet i Bergen.

Han har blant annet utgitt bøkene «Kjedsomhetens filosofi» (1999), «Kunst» (2000), «Ondskapens filosofi» (2001), «Mennesket, moralen og genene» (2001), «Hva er filosofi» (2003), «Mote» (2004), «Frykt» (2007), «Arbeidets filosofi» (2011), «Frihetens filosofi» (2013) og «Ensomhetens filosofi» (2015). Bøkene hans er oversatt til 27 språk.

Ensomheten sier oss noe viktig om oss selv og vår plass i verden.

Svendsen tar i boken Ensomhetens filosofi for seg både den vonde og den gode ensomheten. Den vonde har store konsekvenser for mange menneskers livskvalitet og helse, den gode ensomheten har vi kanskje for lite av?

Ensomhetens filosofi gir en bred inngang til å forstå hva ensomhet er, hvem som rammes av ensomhet, hvorfor ensomhetsfølelsen oppstår, vedvarer og forsvinner, og hvordan man kan forholde seg til ensomheten som individ og som samfunn. Er det trekk ved vårt moderne samfunn som skaper ensomhet?

 

29.11     Maja Janmyr, postdoktor, Juridisk fakultet, UiB: Hvem er flyktning? Introduksjon til folkeretten og observasjoner fra Midtøsten.

 

Maja Janmyr er postdoktor vid Det juridiske fakultet (UiB). Hun forsker for tiden om flyktningers rettigheter i Midtøsten og har det siste året vært på feltarbeid i Libanon. Hun disputerte ved Det juridiske fakultet (UiB) i 2012, og i 2014 fikk hun Meltzerprisen for yngre forskere for sin bok «Protecting Civilians in Refugee Camps: Unable and Unwilling States, UNHCR and International Responsibility».

Libanon er det landet i verden som har flest flyktninger per innbygger. Over en million syriske flyktninger har søkt beskyttelse i landet, i tillegg til omtrent 450 000 palestinske flyktninger og rundt 16 000 fra land som Etiopia og Sudan. Libanon er også et land med en stolt menneskerettighetsbakgrunn: landet spilte en sentral rolle i utviklingen av FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, og deltok i tillegg i etableringen av FNs høykommissær for flyktninger og Flyktningkonvensjonen. Til tross for dette hevder Libanon at landet ikke er et asylland, og nekter å undertegne Flyktningkonvensjonen. Resultatet er at majoriteten av landets flyktninger anses å oppholde seg illegalt i landet, og disse står dermed helt utenfor den beskyttelsen som folkeretten kan og bør gi. Situasjonen for mange er derfor ekstremt prekær, med en stadig risiko å bli arrestert og deportert tilbake til hjemlandet. Hvordan og hvorfor har situasjonen blitt slik? Og hvem er egentlig flyktning i folkerettslig forstand? Maja Janmyr kommer for å fortelle om situasjonen i Libanon og for å besvare disse spørsmålene.

 

06.12     Semesteravslutning

 

JULEMØTE 6. DESEMBER 2016

VELKOMMEN

  1. MUSIKK/SOLO: TURID BAKKE BRAUT

  2. ALLSANG: DET LYSER I STILLE GRENDE

  3. ARNE BREKKE: JULEKRYBBENS HISTORIE

  4. MUSIKK/SOLO: TURID BAKKE BRAUT

  5. ALLSANG: JULEKVELDSVISEN

  6. MUSIKK/SOLO: TURID BAKKE BRAUT

  7. JULEHILSEN AV LEDER SUÅ: MARIE FOSSEN

  8. ALLSANG: DEILIG ER JORDEN

VELMØTT IGJEN 17.JANUAR 2017

KAFFE – THE – PEPPERKAKER

 

 

 

Lest 1149 ganger Sist redigert tirsdag, 22 november 2016 19:47
RO

ul.k2UserBlockActions { display: none; }
Thursday the 29th. Designet av Ornell data