Tanken bak senioruniversitetet

 

Ideen om “Universitetet for den tredje alder” (U3A) oppstod i Frankrike som følge av en lovendring i

1968 som påbød universitetene å sørge også for mer samfunnsmessig bred utdannelse. Først var

U3A gjerne knyttet til høyere læreanstalter. Rundt 1975 begynte U3A-ideen virkelig å spre seg av

seg selv og ble da selvfølgelig mer differensiert og løsere tilknyttet  til det tradisjonelle universitetet.

Den britiske modellen ble rundt 1981 mer en selvaktiv organisasjon uten spesiell tilknytning til

institusjoner. U3A-konseptet kom til Norge i 1982 gjennom Folkeuniversitetet og har spredd seg over

hele landet. Selv om visjonen er den samme for alle, er all U3A-virksomhet i utgangspunktet en

selvstendig virksomhet med forskjellige arbeidsmåter. Fravær av byråkrati og overordnet styring gjør

at utgiftene blir lave  og hele virksomheten blir mer fleksibel.

 


“Senioruniversitetene er selvstendige, ideelle sammenslutninger basert på individuelt

medlemskap som gjennom foredrag , kurs og gruppevirksomhet ønsker å sette seg

inn i utvalgte fag og emner – uten sikte på  oppnå formell kompetanse”

 

ul.k2UserBlockActions { display: none; }
Thursday the 29th. Designet av Ornell data